return2sender har en liten stab stasjonert på DNIs hovedkontor i Oslo og kretskontor i Stavanger. Bli bedre kjent med oss her;)
Håvard Maurstad // OSL
Daglig leder R2S (100%)
Mail Håvard
Les egenpresentasjon
Johannes Kleppe // SVG
Prosjektleder R2S (50%)
Mail Johannes
Les egenpresentasjon
_______________________________________________________________________________
Navn: Håvard Maurstad
Fødselsdato: 5.februar 1982
Kommer fra: Fredrikstad
Stasjonert på: Hovedkontoret på Holbergs plass, Oslo
Oppgaver: Daglig leder return2sender
Fritidssysler: Familie, musikk, friluftsliv, film, kristabai, menighet
E-post: havard@return2sender.no
Egenpresentasjon:
Jeg er ikke vokst opp med Israelsmisjonen, heller ikke vært volontør. Men en kamerat av meg mener at jeg ble nysgjerrig på Israel og Midtøsten alt på barneskolen. Det husker ikke jeg. Derimot husker jeg tre ting på ungdomsskolen som bidro til å pirre nysgjerrigheten min ennå mer. Disse tingene var:
- en kapitteloverskrift i samfunnsfagboka som het ”Midtøsten – en tikkende bombe” med et bilde av en eksplosjon. Dette bildet og de påfølgende sidene var utrolig spennende lesing. Hvorfor var nyhetsdekningen så enorm fra denne delen av verden? Og hva hadde Gud med det hele å gjøre?
- Jeg tok alltid med meg Misjonsblad for Israel etter et besøk hos mormor og morfar. Dette bladet likte jeg utrolig godt og slukte alt rått, særlig om jøder som hadde møtt Jesus.
- I 1997 var familien min med på en menighetstur til Auschwitz. Møtet med konsentrasjonsleiren gjorde et voldsomt inntrykk som jeg aldri vil glemme. Hvorfor måtte jødene gjennomgå all denne smerten opp gjennom historien? Og hvordan var det mulig at Holocaust kunne skje?
Så interessen var der. Den ble ikke mindre etter en tur til Israel og Vestbredden i jubileumsåret 2000. Denne gang var det møte med palestinerne som gjorde mest inntrykk. Men hvordan ble jeg kjent med Israelsmisjonen? Etter eget initiativ hadde jeg et møtte med general Roffi, som resulterte i at jeg ble med på pilotprosjektet av Bridgebuilders. Der ble jeg kjent med Johannes Kleppe og sånn begynte ballen å rulle.
Etter å ha jobbet 2 ½ år deltid i return2sender mens jeg studerte teologi og ledelse på Staffeldts, fikk jeg en stor utfordring: Ta over roret for return2sender etter som Johannes flyttet vestover. Det takket jeg omsider ja til. Noe jeg er veldig glad for. Jeg er utrolig glad for å ha return2sender som tjeneste og er veldig takknemlig for alle jeg blir kjent med gjennom jobben. Håper du vil være med på laget, vi trenger alltid flere. For høsten er moden. Det er spennende tider for det jødiske folk, flere og flere kommer til tro. Jeg håper vi også kan være med på bygge ned murer mellom det israelske og palestinske folk. Jeg er stolt av Bridgebuilders!
Så ta en tur innom kontoret, her har vi plenty av kaffe og tid til en prat. Både med hverandre og Gud.
_______________________________________________________________________________
Navn: Johannes Kleppe
Fødselsdato: 22.februar 1977
Bosted: Ganddal/Sandnes
Stasjonert på: Kretskontoret, Stavanger
Oppgaver: Prosjektleder i return2sender / Medarbeider i Bridgebuilders / Webredaktør israelsmisjonen.no
Fritidssysler: Barneoppdragelse, snekring, musikk, grafisk design, kristabai, menighet
E-post: johannes@return2sender.no
Egenpresentasjon:
Som misjonærbarn i Haifa, Israel (1980-1989) har jeg fått Israelsmisjonen inn med morsmelka. Med en barndom som inkluderte israelsk barnehage og skole, vokste jeg opp til å bli en nordmann med israelsk bakgrunn.
Overgangen til Norge som 13-åring var stor: Fra varmt til kaldt. Fra storby til bygd. Fra skateboard til akebrett. Fra frimodighet til jantelov. Men tilpasningsdyktig som jeg var, hadde jeg allerede den første vinteren lært meg grunnlegende skills både på ski og lengdeløpskøyter. Med det mest basale på plass, falt det øvrige naturlig på plass ettersom tiden gikk.
Mor og fars misjonsengasjement for Israel ofret jeg egentlig fint lite oppmerksomhet. Det bare var der, og jeg hadde overhodet ingen problemer med det. Men det jeg skulle få mer problemer med, var å finne min plass i det kristne fellesskapet i Norge.
Jeg hadde bokstavlig talt vokst opp i Beit Eliahu menigheten i Haifa, og vært en del av en levende menighet helt siden jeg var liten. Jeg hadde smakt og sett hvor vakkert det kristne fellesskapet er, og jeg var sulten på mer… Men jeg ble aldri helt overbevist i kirka og på bedehuset i Norge. Heldigvis sviktet Jesus aldri og ved Guds nåde ble jeg bevart.
Skuffelsen og savnet utviklet seg til en dyp lengsel etter å se og oppleve mer av Guds rike. Jeg engasjerte meg sterkt i ungdomsarbeid, og for å gjøre en lang historie kort så bestemte jeg meg for at det var pastor jeg skulle bli når jeg ble stor.
Som Mesteren selv hadde jeg drevet som snekker i noen år, og jeg valgte å ta en kort teologiutdanning før jeg stod frem og skulle begynne min gjerning. Da jeg nesten hadde fullført min pastorutdanning fra Frikirkens studiesenter i Oslo var jeg veldig klar for å komme i gang og virke. Jeg var i kontakt med flere aktuelle tjenestesteder og gledet meg til å bygge menighet.
Det var da Rolf Gunnar Heitmann, generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon, ba om å få møte meg over en middag. Han hadde et spørsmål som han ville stille meg: ”Vil du bli landssekretær for barne- og ungdomsarbeidet i Den Norske Israelsmisjon?” – Det virket på meg som en håpløs tung tittel å bære, og så vidt jeg visste så var det heller ikke stort å vise til av barne- og ungdomsarbeid i Israelsmisjonen på den tiden…
Jeg sa nei til Rolf og ja til et annet jobbtilbud. Ungdomsarbeid i menighet var tingen for meg! Men etter å ha bestemt meg, ble jeg helt satt ut for sanseapparat mitt hang ikke helt med på denne beslutningen. Skulle jeg ikke strutte av glede nå? Og hva var denne tyngende følelsen som fylte meg? Er det mulig at jeg hadde valgt feil? Det ante meg at Gud ønsket det annerledes og jeg vendte om på beslutningen. Freden og vissheten flyttet inn, og de har jeg mange ganger hatt bruk for.
August 2004 gikk jeg inn i tjeneste for de unge i Den Norske Israelsmisjon, og ved Guds nåde fikk jeg være med å se at return2sender tok form og vokste frem som en ung levende bevegelse i en gammel organisasjon. Jeg tror fortsatt vi har mye godt i vente, og gleder meg over at flere unge har engasjert seg for vår sak, og på ulike vis tatt del i misjonsoppdraget for det jødiske folk.
Når jeg ser tilbake på hva som trigget og skapte mitt personlige engasjement for misjon blant jøder, så sporer jeg det tilbake til en enkelt episode fra studietiden – Som en del av mellomfaget i kristendom hadde vi lært om de jødiske religiøse grupperingene som fantes på Jesu tid. Jeg hadde stålkontroll på fariseerne, saddukeerne og essenerne, og min kunnskap rundt zelotene og samaritanene skulle også holde til langt over ståkarakter. Dette var interessant syntes jeg, og da eksamen nærmet seg gikk vi gjennom oppgaver som vi kunne risikere å komme opp i. En av oppgavene var: ”Gjør rede for de ulike jødiske religiøse grupperingene som fantes på Jesu tid.”
”Lett!” tenkte jeg…
Da sa læreren: ”I denne oppgaven er det en viktig gruppe som lett kan overses, og som det er viktig at dere ikke glemmer…”
”Hva mener han? Har vi ikke fått med oss alle de jødiske religiøse grupperingene på Jesu tid nå tenkte jeg… Fariseerne, saddukeerne, essenerne, zelotene, samaritanerne… Hvem er det han mener vi har glemt?!?”
Så sa læreren: ”Pass på å ikke glemme de Jesustroende!”
Akkurat da tok jeg innover med det faktum at Jesus var jøde. Med full tyngde traff det meg også at de første disiplene til Jesus var jøder. At de første som delte budskapet om Jesus med andre folkeslag var jøder. At en så forsvinnende liten andel av jødene tror på Jesus i dag fylte meg med en sorg og nød.
Vår kristne tro har jødiske røtter, og vi skylder i ydmykhet, respekt og takknemlighet å bringe evangeliet tilbake til utgangspunktet!
